Før helga døde en mann 43-åring etter å ha fått et fem tonn tungt stålrør over seg om bord på et skip som lå til kai i Stavanger, mens en annen person omkom etter å falt fra toppen av en silo ved Norstones anlegg i Årdal.

PLAN REDDER LIV. – Det er helt avgjørende å ha en redningsplan som alle ansatte på arbeidsplassen kan og skjønner, forklarer Benny Uppstad. Han er utdannet livredder fra Forsvaret og har i mange år jobbet med førstehjelp. I dag er han instruktør for verneustyrsprodusenten Skydda Norge.

– Når ulykker skjer – stor eller liten – har tiden alt å si. Vet alle på arbeidsplassen hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det og i hvilken rekkefølge, kan det være forskjell på liv og død, understreker Uppstad, som lister opp følgende punkter en hver redningsplan bør inneholde:

• Hvordan sørge for egen sikkerhet
• Hvem redder
• Hvordan redder vi
• Hvor finnes førstehjelpsutstyr
• Rømnings/evakueringsvei
• Hvem har kontakt med/tar i mot medisinsk personell

I fjor omkom 43 mennesker på landbaserte arbeidsplasser i Norge i 2014. På grunn av manglende rapporteringsrutiner, finnes det ikke noe offisielt register som viser hvor mange som ble skadet på jobben i samme periode, men en rapport fra Folkehelseinstituttet anslår at så mange som 79 000 personer trolig rammes av arbeidsskader i Norge hvert år. Det betyr i praksis over 200 mennesker – om dagen.

Industrisektoren er tradisjonelt svært utsatt for alvorlige personskader. Fellestrekket for ulykkene er som regel mangelfull bruk av verneutstyr eller at maskiner som benyttes ikke har god nok sikkerhet.

I følge Erstatning.no er arbeidsulykke «en ulykke som skjer i arbeidstiden, i tidsrommet der arbeidstakeren utfører arbeidsoppgavene sine.»

STYGT SKADET PÅ JOBBEN. Det første var tilfelle da industriarbeider Kent Erik Thorvaldsen skadet seg stygt under en rutinemessig jobb ved sagen.

– Ser du på hendene mine, så sier det seg vel selv at jeg har fått lære på den tøffe måten. Det skjedde så utrolig fort. Jeg brukte ikke verneutstyret jeg skulle ha gjort, og resultatet er at jeg i dag mangler en tommel og har en følelsesløs pekefinger på høyre hånd, forteller Thorvaldsen fra Reinsvoll på Toten.

– Det aller viktigste med arbeidsutstyr- bortsett fra at det beskytter skikkelig – er at det er enkelt og komfortabelt i bruk. Hvis utstyret er upraktisk og ubehagelig, så blir det ikke benyttet. Jeg har opp gjennom årene vært vitne til flere stygge arbeidsulykker, og det å slurve med påkledningen kan få leie konsekvenser, medgir totningen – som i dag er tilbake i full jobb som metallarbeider.

– Heldigvis ble jeg tatt godt vare på av kolleger da ulykken skjedde og fikk medisinsk behandling så kjapt det praktisk lot seg gjøre, forteller Thorvaldsen

SLIK REDDER DU. Skyddas sikkerhetsekspert Uppstad forteller at det er noen redningprosedyrer som alltid gjelder. Uansett type arbeidsulykke.

– Varsling av helsepersonell er alltid det første som skal skje. Å ringe 113 skal være en ryggmargsrefleks. Deretter må man sørge for egen sikkerhet, og så sette i verk det som er mulig av førstehjelp. Her er det litt forskjellige ting som kreves alt ettersom hvilke skade personen er blitt utsatt for, men generelt skal man alltid forsøke å holde pasienten bevisst. Mister den skadde bevisstheten er situasjonen plutselig mye mer dramatisk. Er det blødinger, skal disse stoppes så godt lar seg gjøre, og pasientens kroppsvarme må aldri synke for mye. Blir den for lav, er det fare for dårlig blodsirkulasjon og den skadde kan lett gå i sjokk, forklarer Benny Uppstad.

Redningstips ved avrivingsulykker

– Dette er ulykker som ofte medfører større blødninger og skader på lemmer.

• Be om hjelp – varsle AMK/nødetat
• Stoppe blødning ved å klemme av skadeområdet
• Forbinde sår/skadeområde
• Hev skadestedet så høyt som mulig – over hjertenivå
• Roe ned skadd person
• Opprettholde pasientens kroppsvarme

Redningstips ved klemulykker

– Klemulykker fører ofte til innvendige skader på kroppen og er svært smertefulle.

• Be om hjelp – varsle AMK/nødetat
• Hev skadestedet så høyt som mulig – over hjertenivå
• Roe ned skadd person
• Hold pasienten ved bevissthet
• Hold pasienten varm og sørg for god blodsirkulasjon. Smertene kan føre til blodtrykksfall og pasienten kan gå i sjokk.
• Ikke flytt unødvendig på pasienten – den skadde kan ha brudd i kroppen som ikke synes.

Redningstips ved brannskader

– Denne type ulykker er også svært smertefull og skjer som regel ved at personer utsettes for skadelige kjemikalier eller blir forbrent av ild.

• Be om hjelp – varsle AMK/nødetat
• Roe ned skadd person
• Vann er vår venn! Kjøl ned og skyll skadestedet med kaldt vann i 5 – 15 min.
• Fortsett deretter å behandle skadestedet med vann som holder 20-30 grader. Dette har en god smertelindrende effekt og sørger dermed for å holde blodtrykket mer stabilt og gi pasienten en bedre almenntilstand

Dekk til skadestedet med bobleplast eller plastikk. Dette hindrer væsketap i kroppen og gjør at pasienten unngår dehydrering.

Arbeidsgiver får regningen 

– Når ulykken rammer, kan det få store  økonomiske konsekvenser for arbeidsgiver dersom de ikke har yrkesskadeforsikring for sine ansatte, sier advokat Øystein Helland.

Helland er partner og daglig leder i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Selskapet er et av landets ledende advokatfirmaet på personskadeerstatning. Advokatfirmaet har lang erfaring i å bistå arbeidstakere som skades i arbeidsulykker.

– Alle arbeidsgivere har en lovpålagt plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Er ulykken først ute, vil arbeidstakeren få erstatning fra arbeidsgiverens forsikringsselskap, uten at arbeidsgiveren har noe ansvar for det etterfølgende erstatningsoppgjøret, sier advokat Øystein Helland.

Noen arbeidsgivere er imidlertid ikke klar over at de har en lovpålagt plikt til å tegne yrkesskadeforsikring. Enkelte unnlater også å tegne slik forsikring, selv om de er klar over kravet.

– Heldigvis for arbeidstakerne er systemet slik at de i disse tilfellene likevel får erstatning dersom ulykken er ute. De vil da få erstatning fra en forening av forsikringsgivere som kalles Yrkesskadeforsikringsforeningen, og erstatningsoppgjøret skal være det samme som om arbeidsgiveren hadde tegnet forsikring, forteller den erfarne personskade-advokaten.

Det er særdeles viktig å ha fokus på HMS på arbeidsplassen. Det kan nemlig få store  økonomiske konsekvenser for arbeidsgiver dersom de ikke tegner yrkesskadeforsikring for sine ansatte.

– Det normale i slike tilfeller er at arbeidsgiveren vil måtte refundere Yrkesskadeforsikringsforeningen den erstatningen foreningen har utbetalt til den skadde arbeidstageren. Et slikt regresskrav kan beløpe seg til millioner av kroner, og kan i verste fall føre til at bedriften går konkurs, advarer Helland.

Han forteller at det er en fordel å engasjere advokat med spesialkompetanse i erstatningssaker dersom du som arbeidstaker påføres skade eller sykdom på arbeidsplassen.

– Skadelidte har krav på å få dekket sine såkalt «rimelige og nødvendige» advokatutgifter av yrkesskadeforsikringsselskapet. Som skadelidt er det følgelig ingen stor økonomisk risiko forbundet med å engasjere advokat i yrkesskadeforsikringssaker, forteller Øystein Helland.